Abstrakt: Vitenskapsfolk rettferdiggjør ofte metodologisk naturalisme ved at det overnaturlige ikke er testbart, i det de innrømmer at det overnaturlig i vitenskap ville underminere vitenskapelig metodologi og fornuftsprosesser og at metodologisk naturalisme er godtgjort å være effektiv. Disse innrømte egenskaper ved metodologisk naturalisme er imidlertid ofte assosiert med uvitenskapelige metafysiske formodninger som synes å dominere vitenskapelig tenkning, selv om det ikke nødvendigvis følger av metodologisk naturalismes forutsetninger. Av den grunn er det nødvendig med et metafysisk nøytralt alternativ, et som beholder fordelene ved metodologisk naturalisme , men 
forkaster medfølgende uvitenskapelige formodninger. Regularisme, definert enkelt som 'den metodologiske forventning av tillitsverdig regularitet i årsak og virkning i naturen." passer disse kriteriene, og anbefales om et overlegent alternativ til metodologisk naturalisme.
Bilde 1. Et eks. på en regulær prosess i naturen
1. Introduksjon
I empirisk vitenskap kan en gå ut fra at den naturlige orden er både naturlig og ordensstyrt. En støtter en hypotese ved å vise at konsekvenser oppstår, som ville følge om det hypotesen fremmer var riktig. I vanlig empirisk vitenskap er ikke 'så oppstår et mirakel' bare uvitenskapelig, det er også irrasjonelt som et prinsipp for å forstå naturens regelmessige funksjonalitet.
Men naturalisme har mer enn metodologiske forbindelser. Den knytter også for noen til en filosofisk naturalisme, som står for at en ikke bare skulle handle som den er sann, men den er også sann i alle henseender. M.a.o. rom, tid, energi og naturlige lover er alt som finnes. Det er et gjennomført ateistisk perspektiv. Det vi er på jakt etter her, er at uansett hva vitenskapsfolk tror om kvelden og i helgene, så kan de operere vitenskapelig i laboratoriet på dagtid. Da er det et poeng at jøde-kristen teisme fører til akkurat de samme metodologiske forventninger som metodologisk naturalisme. Vi kunne like gjerne snakke om metodologisk teisme, som basis for vitenskap. For ordens skyld, har vi allerede i abstraktet røpet at det vi kommer fram til kan gå under betegnelsen reularisme- dersom det må ha et isme-ord knyttet til seg.
2. Teisme og naturens regularitet
Å drive vitenskap forutsetter at naturen er forutsigbar og ordensstyrt. Det gjør teisme også. Det er ikke bare en jøde-kristen tilpasning til den vitenskapelige metodes suksess. Den formodningen er vel etablert i kjernen av kristen teisme av minst tre grunner.
2.1 Menneskelig moralsk ansvarlighet
Dersom regelmessighet i naturen ikke fantes, ville det ikke være mulig å holde noen ansvarlig for sine handlinger. En ville aldri vite hvilke konsekvenser en handling ville ha.
2.2 Menneskelig læring
For det andre forventer teisme at mennesker skulle lære av sine handlinger ved erfaring. Det er også hva Gud ønsker for oss, "Du skal høste som du sår", sier Skriften. Dersom resultatet av å så en slags frø, resulterte i helt ulike slag frukt, år for år -ja da ville det ikke være mulig å lære noe av det. Gjødsling ville være et fremmed begrep, vi ville være som babyer i vår kunnskap om hvordan fø en familie under slike forhold. Regularitet mellom årsak og virkning er viktig for vitenskap, og var viktig for andre formål lenge før den ble påbegynt. Menn og kvinner lærte av erfaring hvor babier kom fra, og eks. kunne mangfoldiggjøres. Teisme krever naturlige prosesser som styres av faste lover, slik at vi kan lære av det.
Bilde 2. Om personlige relasjoner
2.3 Guddommelig kommunikasjon
for det tredje mener teisme at Gud har evnen, og i det minste noen ganger, intensjonen om å kommunisere forståelig med mennesker. Dette krever også generelt ordnede omgivelser. Vi kan låne et ingeniør-begep: 'signal-i forhold til -støy', for å forklare. Volumet en snakker med i et rolig rom, i forhold til en støyende restaurant med musikk og mye folk, så må signalet økes enormt i styrke om det skal oppfattes. I ingeniørtermer dreier ikke 'støy' seg alltid om lyd. Det refererer til hvilken som helst tilfeldig energi, som ikke frakter noen nyttig informasjon. En må alltid ha en tilstrekkelig høy 'signal-til-støy' proporsjon for å skjelne mellom hva som er signal og hva som er støy.
Tilfeldige, sjeldne mirakler ødelegger ikke vitenskapelig metode. Vitenskapsfolk møter regelmessig uregelmessige data, og de har en rutine for det: enten å forkaste resultatet i eksperimentet og kjøre det på ny. Det er ikke uvanlig praksis i vitenskap. Å hevde, som f.eks. Haldane, at å regne med mirakler truer med å ødelegge vitenskap, stemmer ikke. Dersom de forekom ofte, ville de være som støy å regne, og ikke som sjeldent forekommende mirakler. F.eks. om et øksehode ofte fløt på vannet, så ville ikke historien vært interessant nok til å tas med i Bibelen. Dersom spedalske rett som det var, ble helbredet av seg selv, så ville Jesu berøring ikke være verdt å nevne. Dersom mennesker tilfeldig sto opp fra de døde, så ville ikke Jesu oppstandelse være av verdenshistorisk betydning.
2.4 Teisme og moralsk basis for vitenskap
Det er en annen egenskap som kreves i vitenskap -ærlighet. Teisme har snakket om det lenge. Det ville utfordrende å finne en tvingende grunn for å snakke sant i naturalisme. Naturalister snakker gjerne om å gjøre det som fungerer best for ulike utbytter. Men disse er menneskelige tillegg til fullstendig amoralske og upersonlige nautralistiske substratet. Teisme ser på sin side ærlighet som en fundamental egenskap som reflekterer naturen i en meget personlig Gud.
Bilde 3 og 4. Fysikk kan gi grunnlag for ulike former metafysikk
3. Uakseptable metafysiske bias
På en måte yter metodologisk teisme like mye fornuft som metodologisk naturalisme. Det har samme virkning for vitenskapen som metodologisk naturalisme. Det gir en forventning av orden og forutsigbarhet. Imidlertid blir det en skjevhet i metafysiske forventninger. Vitenskap burde ikke spre den slags metafysiske formodninger rundt omkring i laboratoirum eller klasserom. Av samme grunn burde en verken benytte termene metodologisk naturalisme eller metodologisk teisme. Om en absolutt må ha en isme-form i begrepet, så kunne en benytte regularisme. Naturalisme er tross alt en metafysisk posisjon, like så mye som teisme. Av den grunn vil heller ikke forfatteren benytte termen 'metodologisk teisme' som allment begrep. Det tjener bare som en forskaling til å fjerne sin 'motsats' metodologisk naturalisme. Når det avviket er fjernet, kan en samles om noe som ikke er uakseptabelt biased/avvikende metafysisk sett. Haldane hadde ett utsagn, om at han ville være 'intellektuelt uærlig' dersom han ikke også var ateist i verdens affærer, siden han var det i laboratoriet.
Noen (f.eks. fysikkprofessor L. Krauss) kommer ubevisst med falske dikotomier her. Han ser bare to muligheter: A. Enten er Gud en Gud som griper inn i naturen, i det tilfellet er vitenskap umulig; eller B. Gud 'etablerer bare universet og lar det fortsette på egen hånd derfra'. Han vurderer tydeligvis ikke det tredje alternativ, som både jødisk og kristen doktrine hevder at Gud etablerte den naturlige orden, som regelmessig kunne fungere nesten hele tiden. Så med noen sjeldne unntak, grep Gud inn i den skapte orden. Det er knapt noe grunnlag for å forutsette naturalisme av noe slag i naturen.
4. Regularisme i stedet
Alt vitenskapen krever er at vitenskapen opererer regelmessig. Det er også alt metodologisk naturalisme begrepsmessig forutsetter for vitenskapen. Forutsatt at begge syn er tilstrekkelig basert på orden og regelmessighet, trenger ikke vitenskapen favorisere ett metafysisk synspunkt framfor ett annet. (Teisme kan gi bedre grunner til å forvente regelmessige naturlover, men det er en seprat diskusjon.) Vi trenger noe om bare omtaler naturens regelmessige virksomhet. Og det finnes knapt noe enklere enn ordet 'regular'. Dermed blir det forfatterens forslag å droppe alt snakk om 'metodologisk', også de påfølgende metafysiske fellene. En må innse at vitenskapen opererer i likhet med livet forøvrig med en forventning om regelmessighet i naturen. {Siden vi er så vant til å ha en -isme knyttet til det -oversetters tilføyelse,} kan vi kalle det 'regularisme'. Det kan huse teisme eller naturalisme like godt. Det er et bedre alternativ enn det ladede begrepet, metodologisk naturalisme, og det er en bedre måte å tenke vitenskap på.
Bilde 5. Regularitet i fysikkens verden
Oversatt av Asbjørn E. Lund
(Bildene sto ikke i opprinnelig artikkel, evt. untatt det 1., og er satt inn av undertegnede, se lenke i Bilde-nr)